Norway

Refinansiering

Har du en del gjeld? Kanskje dyr gjeld også? Kredittkortgjeld og små lån med høye renter kan karakteriseres som dyr gjeld. Den gode nyheten er at du kan gjøre noe med de dyre lånene. Du kan bytte dem ut med et større og billigere lån. Resultatet er at du får mer til overs hver måned.

25 000 kr
5 år
Nom. rente: 7,99 – 19,99 %
Månedskostnad:
Totalt:
Effektiv rente:

Vilkår

Nedbetalningstid: 1 – 5 år
Nom. rente: 7,99 – 19,99 %
Effektiv rente: 8,39 – 57,34 %
Lånebeløp: 5 000 – 600 000 kr
Aldersgrense: 23 år eller eldre
Etableringsgebyr: 950 kr
Termingebyr: 30 kr
Nom. rente: 5,99 – 26,90 %
Månedskostnad:
Totalt:
Effektiv rente:

Vilkår

Nedbetalningstid: 1 – 15 år
Nom. rente: 5,99 – 26,90 %
Effektiv rente: 6,32 – 32,90 %
Antall banker: 18 st
Lånebeløp: 5 000 – 500 000 kr
Aldersgrense: 18 år eller eldre
Nom. rente: 4,50 %
Månedskostnad:
Totalt:
Effektiv rente:

Vilkår

Nedbetalningstid: 3 – 15 år
Nom. rente: 4,50 %
Effektiv rente: 4,59 %
Lånebeløp: 10 000 – 500 000 kr
Aldersgrense: 23 år eller eldre
Etableringsgebyr:
Termingebyr:
Nom. rente: 7,90 – 15,90 %
Månedskostnad:
Totalt:
Effektiv rente:

Vilkår

Nedbetalningstid: 1 – 5 år
Nom. rente: 7,90 – 15,90 %
Effektiv rente: 8,40 – 24,24 %
Lånebeløp: 25 000 – 400 000 kr
Aldersgrense: 25 år eller eldre
Etableringsgebyr: 900 kr
Termingebyr: 50 kr
Nom. rente: 12,99 %
Månedskostnad:
Totalt:
Effektiv rente:

Vilkår

Nedbetalningstid: 1 – 15 år
Nom. rente: 12,99 %
Effektiv rente: 14,52 %
Lånebeløp: 10 000 – 500 000 kr
Aldersgrense: 20 år eller eldre
Etableringsgebyr:
Termingebyr:
Nom. rente: 9,48 – 21,60 %
Månedskostnad:
Totalt:
Effektiv rente:

Vilkår

Nedbetalningstid: 1 – 5 år
Nom. rente: 9,48 – 21,60 %
Effektiv rente: 12,27 – 26,54 %
Lånebeløp: 10 000 – 150 000 kr
Aldersgrense: 25 år eller eldre
Etableringsgebyr:
Termingebyr:
Nom. rente: 9,48 – 21,60 %
Månedskostnad:
Totalt:
Effektiv rente:

Vilkår

Nedbetalningstid: 1 – 5 år
Nom. rente: 9,48 – 21,60 %
Effektiv rente: 9,90 – 23,87 %
Lånebeløp: 10 000 – 100 000 kr
Aldersgrense: 18 år eller eldre
Etableringsgebyr:
Termingebyr:
Nom. rente: 7,49 – 26,90 %
Månedskostnad:
Totalt:
Effektiv rente:

Vilkår

Nedbetalningstid: 1 – 15 år
Nom. rente: 7,49 – 26,90 %
Effektiv rente: 7,77 – 31,30 %
Lånebeløp: 5 000 – 500 000 kr
Aldersgrense: 18 – 70 år
Etableringsgebyr: 950 kr
Termingebyr:
Nom. rente: 13,49 %
Månedskostnad:
Totalt:
Effektiv rente:

Vilkår

Nedbetalningstid: 1 – 15 år
Nom. rente: 13,49 %
Effektiv rente: 14,49 – 21,28 %
Antall banker: 14 st
Lånebeløp: 25 000 – 500 000 kr
Aldersgrense: 18 år eller eldre
Nom. rente: 7,90 – 24,90 %
Månedskostnad:
Totalt:
Effektiv rente:

Vilkår

Nedbetalningstid: 1 – 5 år
Nom. rente: 7,90 – 24,90 %
Effektiv rente: 16,90 %
Lånebeløp: 10 000 – 500 000 kr
Aldersgrense: 20 år eller eldre
Etableringsgebyr: 0 kr
Termingebyr: 35 kr
Nom. rente: 7,90 – 17,90 %
Månedskostnad:
Totalt:
Effektiv rente:

Vilkår

Nedbetalningstid: 1 – 12 år
Nom. rente: 7,90 – 17,90 %
Effektiv rente: 8,60 – 19,44 %
Lånebeløp: 10 000 – 350 000 kr
Aldersgrense: 23 – 73 år
Etableringsgebyr: 0 kr
Termingebyr: 0 kr

Hva er refinansiering?

Når du refinansierer erstatter du gammel gjeld med et nytt lån. Målet er at du skal få mer penger å rutte med hver måned. Har du flere lån kan man også si at du samler gjelden. I stedet for å betale på flere små lån, og kanskje kredittkortgjeld, nedbetaler du ett lån i stedet. Det ultimate målet for en refinansiering er todelt:

  1. Du får bedre oversikt over gjelden når du samler flere lån i ett.
  2. Du får også mer penger til overs fordi du reduserer den totale rentekostnaden.

Refinansiering, eller samling av gjeld, har blitt mer utbredt de senere årene ettersom flere har innsett at det ikke lønner seg å ha mange lån spredd utover forskjellige utlånere. Dette har blant annet ført til at det har dukket opp en egen låneform kalt refinansieringslån. Mer om dette senere.

Hvorfor refinansiere?

Forbruksgjeld utgjør om lag 3 % av den totale gjeldsbelastningen i Norske husholdninger. Dette virker kanskje ikke voldsomt mye. Men i denne prosentsatsen skjuler det seg godt over 110 milliarder kroner. Omtrent halvparten av dette er forbrukslån. Resten er utestående gjeld på kredittkort.

Mange norske kvinner og menn har flere kredittkort. Det er heller ikke uvanlig å ha flere forbrukslån på toppen av dette. Enden på visen er at gjeldsbildet kan bli uoversiktlig når man skylder flere utlånere og kredittkortselskap penger.

Å bruke et stort lån til å slette flere smålån og utestående beløp på ett eller flere kredittkort vil gjøre gjelden mer oversiktlig.

Reduserte kostnader

Et lite forbrukslån kan ha en høyere rente enn et større et. Og gjeldsrentene du får med kredittkort er blant de høyeste i landet. Ofte på godt over 30 %. Tar du opp et større forbrukslån, for å slette annen og dyrere gjeld, vil du komme bedre ut av det hver måned. Fordi rentene på høyere forbrukslån kan være lavere. Resultatet er at lommeboken blir litt tykkere.

Det er med andre ord flere grunner til at du bør vurdere å refinansiere gjelden din. Spesielt hvis du har flere små lån og kredittkortgjeld i tillegg. Ønsker du å gå videre, har du i realiteten to valg:

  • Du kan ta opp et usikret lån for å slette den eksisterende gjelden.
  • Du kan øke boliglånet og bake den dyre gjelden inn i dette.

Refinansiering uten sikkerhet

Det vil kanskje høres motstridende ut. Men det kan lønne seg å bytte ut gamle forbrukslån med et nytt forbrukslån. Gjør du det riktig, kommer du ut på den andre siden med mer til overs hver måned. Og påstanden får mer tyngde hvis du også har kredittkortgjeld som du ønsker å gjøre noe med.

Forutsetningen for at denne manøveren skal lykkes er at renten på det nye forbrukslånet er lavere enn den totale rentekostnaden på gjelden du ønsker å bytte ut. Og mulighetene for å lykkes med dette er gode, ettersom du låner et større beløp.

  • Du kan få bedre rentebetingelser på et større forbrukslån enn hva du får på mindre lån.
  • De aller fleste forbrukslånene er billigere på rentefronten en det meste av kredittkortgjeld.

Dette er hva du kan gjøre: Skaff deg en oversikt over all gjelden du ønsker å erstatte. Finn ut hva du betaler til sammen i renter på denne gjelden hver måned. Skriv ned summen. For den blir viktig når du skal sammenligne tilbudene på det nye forbrukslånet.

Søk om forbrukslån hos én eller flere tilbydere. Studer lånetilbudene og finn ut hva rentekostnaden blir per måned. Aller helst bør det være god margin mellom den nye og den gamle rentekostnaden. Jo mer, desto bedre.

Takk ja til lånet med størst renteavstand (i kroner og øre) til den eksisterende gjelden din. Takk nei til resten av tilbudene. Etter dette gjenstår bare å betale ut den gamle gjelden med de friske pengene du har lånt.

Refinansieringslån

En rekke banker og utlånere tilbyr såkalte refinansieringslån. Dette er ikke annet enn nokså vanlige forbrukslån som har fått et passende navn. Du kan riktignok få forbrukslån med en litt lavere rente enn ellers når du forteller banken at du skal bruke pengene til refinansiering. Forutsetningen vil da som regel være at banken tar hånd om slettingen av den gamle gjelden din. At banken tar jobben med å betale ut de andre utlånerne.

Men du bør være på vakt. For mange markedsfører tradisjonelle forbrukslån som refinansieringslån uten at det følger med ekstra fordeler.

Få best mulig rente

For at det skal lønne seg å refinansiere med forbrukslån, må renten på det nye lånet slå rentene på den gamle gjelden med god margin. Og nå kommer et gullkantet tips som hjelper deg med å få en så lav rente som mulig på det nye lånet: Bruk en lånemegler.

En lånemegler, eller en finansagent som de også kalles, er en tredjepart som hjelper deg med å skaffe et så billig lån som mulig. Det gjør den ved å legge ut lånesøknaden din på anbud blant flere titalls utlånere. I retur får du en rekke lånetilbud med høyst varierende rente. Det eneste du behøver å gjøre er å takke ja til det beste og skrote resten. Så bruker du det nye, gunstigere lånet til å utradere «gammel moro.»

Bak gammel gjeld inn i boliglånet

Eier du boligen din? Er den en god del mer verdt en hva du har i lån på den? Da er du en kandidat for refinansieringsmetode nummer 2: Å bake forbruks- og kredittkortgjeld inn i boliglånet.

Mange av oss sitter bokstavelig talt i store verdier. Husene og leilighetene våre inneholder mye ubenyttet verdi ettersom de er verdt mer enn størrelsen på boliglånet. Denne overskuddsverdien kan du bruke til å slette dyr gjeld.

Ta kontakt med banken din og spør om du kan få lov til å refinansiere huslånet slik at du kan slette den usikrede gjelden. Går banken med på dette, vil den øke størrelsen på boliglånet slik at du har nok penger til å slette den andre gjelden. Resultatet blir at du får betraktelig mye mer å rutte med hver måned:

  • Dels fordi du sprer gjelden utover en mye lengre nedbetalingsperiode.
  • Men også fordi boliglånsrentene er så lave.

Vel og bra. Men vær obs på at den allerede dyre forbruksgjelden kan bli enda dyrere på denne måten. Nettopp på grunn av den lange løpetiden på boliglån. For selv om boligrentene kan være 15 til 20 prosentpoeng lavere enn rentene på forbrukergjeld, kan det totale rentebeløpet du betaler bli høyere ettersom du bruker 20 år eller mer på tilbakebetalingen.

Du må også være klar over at forbruksgjeld er uglesett i enkelte banker. Noen av dem vil motvillig gi deg en økning på lånet. Andre vil nekte å bake slik gjeld inn i huslånet, dessverre.

1.000-tipset

Den største fordelen med å refinansiere dyr gjeld, ved siden av at du får en bedre oversikt, er at du får mer penger å rutte med hver måned. Hvor mye er så klart avhengig av hvor mye gjeld du har. Men du skal ikke ha mange titusen i dyr gjeld før du vil sitte igjen med en tusenlapp ekstra hver måned.

Og da blir spørsmålet: Hva gjør du med de ekstra pengene du plutselig har fått mellom hendene?

Du kan så klart unne deg en ekstra bytur i måneden. Eller mer biff på lørdager. Eller du kan også bruke overskuddet til å betale inn ekstra avdrag hver måned på det nye forbrukslånet. Eller på huslånet som har blitt større.

Du får nok ingen Einstein-pris for å hevde at det siste er best. For det er temmelig opplagt at det smarteste du kan gjøre med ekstrapengene er å bruke dem på nedbetaling av lån. Når du velger denne tilnærmingen vil du a) bli kvitt lånet raskere, og b) betale mindre i renter totalt sett.